polstring
Norsk
redigerSubstantiv
redigerpolstring m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)
- det å polstre noe.
- Han arbeidet med polstring av møbler.
- resultatet av å polstre.
- Polstringa mangler i sofaen.
Uttale
rediger
Grammatikk
rediger| Bøyning (regelrett substantiv hokjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| en polstring | polstringen | polstringer | polstringene | (bokmål/riksmål) |
| polstring | polstringa | polstringer | polstringene | (bokmål/riksmål) |
| ei polstring | polstringa | polstringar | polstringane | (nynorsk) |
| For genitiv av substantiv, se eigeform. | ||||