Se også: Perm

NorskRediger

SubstantivRediger

perm m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. Ringperm, brevordner; omslag med feste til ark, til å anordne dokumenter etc. i.
  2. Omslaget på en bok.
    Bøkene dine har fine permer.

GrammatikkRediger

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein perm permen permar permane (nynorsk)
en perm permen permer permene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

OversettelserRediger

Substantiv 2Rediger

perm m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. Fri fra militæret; kortform for permisjon. Også ofte brukt om permisjon fra fengsel. I eldre tekster også om skole, jobb, etc.
    Han var hjemme på perm forrige uke.

GrammatikkRediger

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein perm permen permar permane (nynorsk)
en perm permen permer permene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Avledede termerRediger