perm
- Se også: Perm
Norsk rediger
Substantiv rediger
perm m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- Ringperm, brevordner; omslag med feste til ark, til å anordne dokumenter etc. i.
- Omslaget på en bok.
- Bøkene dine har fine permer.
Etymologi rediger
Kortform av pergament
Uttale rediger
Grammatikk rediger
Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
ein perm | permen | permar | permane | (nynorsk) |
en perm | permen | permer | permene | (bokmål/riksmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Oversettelser rediger
Ringperm
Omslag
Substantiv 2 rediger
perm m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- Fri fra militæret; kortform for permisjon. Også ofte brukt om permisjon fra fengsel. I eldre tekster også om skole, jobb, etc.
- Han var hjemme på perm forrige uke.
Avledede termer rediger
Uttale rediger
Grammatikk rediger
Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
ein perm | permen | permar | permane | (nynorsk) |
en perm | permen | permer | permene | (bokmål/riksmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Referanser rediger
- «perm» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
- «perm» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).