pedagog
Norsk
redigerSubstantiv
redigerpedagog m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- lærar, utdanna oppsedar
Ordsoge
redigerAv gammelgresk παιδαγωγός, fra παῖς (paîs, «gut») + ἀγωγός (agōgós, «førar»).
Uttale
redigerGrammatikk
redigerRef: Norsk ordbank
Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
ein pedagog | pedagogen | pedagogar | pedagogane | (nynorsk) |
en pedagog | pedagogen | pedagoger | pedagogene | (bokmål/riksmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Synonym
redigerReferansar
rediger- «pedagog» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).
- «pedagog» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.