pakke
Norsk
redigerSubstantiv
redigerpakke m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)
- gjenstand innpakka i papir el. for å bli gitt bort, transportert eller oppbevart samlet
- En dag kom det en stor pakke til keiseren, og utenpå sto det skrevet: Nattergal.
“Der har vi en ny bok om den berømte fuglen vår” sa keiseren.– «Nattergalen», H.C. Andersen
- Kan du kjøpe med en pakke servietter?
- En dag kom det en stor pakke til keiseren, og utenpå sto det skrevet: Nattergal.
- samling av dokumenter, vedlegg, eller lignende
Uttale
redigerGrammatikk
redigerBøyning (regelrett) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
ei pakke | pakka | pakker | pakkene | (bokmål/nynorsk) |
pakke | pakken | pakker | pakkene | (bokmål/riksmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Synonymer
redigerSammensetninger
redigerOversettelser
redigergjenstand innpakka i papir e.l.
Verb
redigerpakke (bokmål/riksmål/nynorsk)
- samle gjenstander og omgi dem med papir, legge dem ned i en eske eller el.l.
pakke seg (refleksivt) (bokmål/riksmål)
Etymologi
redigerFra nedertysk
Uttale
redigerGrammatikk
redigerBøyning (regelrett) | |||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|
Infinitiv | Presens | Preteritum | Perfektum | Imperativ | Presens partisipp | Passiv | |
å pakke, pakka | pakkar | pakka | har pakka | pakk, pakke, pakka | pakkande | pakkast | (nynorsk)
|
å pakke | pakker | pakka | har pakka | pakk | pakkende | pakkes | (bokmål)
|
å pakke | pakker | pakket | har pakket | pakk | pakkende | pakkes | (bokmål/riksmål) |
Referanser
rediger- «pakke» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).
- «pakke» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.