overlegenhet
Norsk rediger
Substantiv rediger
overlegenhet m (bokmål), c (riksmål)
Etymologi rediger
Uttale rediger
Grammatikk rediger
| Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| en overlegenhet | overlegenheten | overlegenheter | overlegenhetene | (bokmål/riksmål) |
| overlegenhet | overlegenheta | overlegenheter | overlegenhetene | (bokmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
Oversettelser rediger
det å være overlegen, suveren
|
|