NorskRediger

SubstantivRediger

osing m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. (demonym) person fra Osen i Sør-Trøndelag

GrammatikkRediger

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein osing osingen osingar osingane (nynorsk)
en osing osingen osinger osingene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.