Substantiv

rediger

orientering m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)

  1. Det å orientere seg; finne frem.
  2. (sport) Sport der man løper mellom ulike poster som man finner frem til ved hjelp av kart og kompass.

Etymologi

rediger

orientere + -ing

Uttale

rediger
  Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
  Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Grammatikk

rediger
Bøyning (regelrett substantiv hokjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
en orientering orienteringen orienteringer orienteringene (bokmål/riksmål)
orientering orienteringa orienteringer orienteringene (bokmål/riksmål)
ei orientering orienteringa orienteringar orienteringane (nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eigeform.

Avledede termer

rediger

Oversettelser

rediger