opprør

Norsk

Substantiv

opprør n (bokmål/riksmål/nynorsk)

1. Dette ordet mangler en definisjon. Hjelp gjerne til ved å legge til en definisjon.

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
opprør	opprøret	opprør	opprørene	(bokmål/riksmål)
opprør	opprøret	opprør	opprøra	(bokmål)
eit opprør	opprøret	opprør	opprøra	(nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

voldelig oppstand mot makthavere

engelsk: riot en(en), insurrection en(en), rebellion en(en), sedition en(en) fransk: révolte fr(fr) f, sédition fr(fr), insurrection fr(fr) f italiensk: sedizione it(it) f

spansk: sedición es(es) f svensk: uppror sv(sv) n tysk: Aufruhr de(de) f

Avledede termer

• folkeopprør
• opprørspoliti
• opprørsstyrke