oppmuntre
Norsk
redigerVerb
redigeroppmuntre (bokmål/riksmål/nynorsk)
- gi positive signaler eller beskjeder for å gi noen motivasjon til å gjennomføre noe
Uttale
redigerGrammatikk
redigerBøyning (regelrett) | |||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|
Infinitiv | Presens | Preteritum | Perfektum | Imperativ | Presens partisipp | Passiv | |
å oppmuntre, oppmuntra | oppmuntrar | oppmuntra | har oppmuntra | oppmuntr, oppmuntre, oppmuntra | oppmuntrande | oppmuntrast | (nynorsk)
|
å oppmuntre | oppmuntrer | oppmuntra | har oppmuntra | oppmuntr | oppmuntrende | oppmuntres | (bokmål)
|
å oppmuntre | oppmuntrer | oppmuntret | har oppmuntret | oppmuntr | oppmuntrende | oppmuntres | (bokmål/riksmål) |