opphoping
Norsk
redigerSubstantiv
redigeropphoping m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)
- at noko samlar seg eller vert samla på ein plass og aukar i mengde
- Opphoping av kapital er eit hovudemne hjå Karl Marx.
- ein voksande hop av ting
- Jeg har ei opphoping av gamle skolebøker.
Ordssoge
redigerUttale
redigerGrammatikk
redigerBøyning (regelrett substantiv hokjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
en opphoping | opphopingen | opphopinger | opphopingene | (bokmål/riksmål) |
opphoping | opphopinga | opphopinger | opphopingene | (bokmål/riksmål) |
ei opphoping | opphopinga | opphopingar | opphopingane | (nynorsk) |
For genitiv av substantiv, se eigeform. |
Synonymer
redigerOmsetjingar
rediger- Oversettelsene nedenfor trenger å bli sjekket og satt inn under riktig betydning. (Hjelp)
oversettelser som bør sjekkes
|
|