oppgåve
- Se også: oppgave
Norsk rediger
Substantiv rediger
oppgåve f (nynorsk)
- Arbeid man skal gjøre, gjennomføre.
- Oppgaven min var å sørge for at alle fikk mat.
- Spørsmål eller problemer man skal besvare, ofte læringsrettet.
- I mattetimen i dag regnet vi bare oppgaver som forberedelse til prøva.
- Eksamenssettet består av fem oppgaver, som hver teller like mye for karakteren.
- I skolesammenheng, særlig i høyere utdanning: Skriftlig tekst om noe, leveres gjerne inn.
Andre former rediger
- oppgave (bokmål/riksmål)
Etymologi rediger
Hyponymer rediger
Avledede termer rediger
- Skriftlig tekst
Uttale rediger
Grammatikk rediger
| Bøyning (regelrett substantiv hokjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| ei oppgåve | oppgåva | oppgåver | oppgåvene | (nynorsk) |
| For genitiv av substantiv, se eigeform. | ||||
Omsetjingar rediger
stykke arbeid
spørsmål som skal besvares
skriftlig innlevering
|