oppføring
Norsk
redigerSubstantiv
redigeroppføring m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)
- Det å oppføre noe.
- Vi starter oppføringa på mandag.
- Noe som er oppført, tilfelle av dette.
- Teateret har fem oppføringer av stykket.
Etymologi
redigerAv oppføre.
Uttale
redigerGrammatikk
redigerBøyning (regelrett substantiv hokjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
en oppføring | oppføringen | oppføringer | oppføringene | (bokmål/riksmål) |
oppføring | oppføringa | oppføringer | oppføringene | (bokmål/riksmål) |
ei oppføring | oppføringa | oppføringar | oppføringane | (nynorsk) |
For genitiv av substantiv, se eigeform. |