oppblomstring
Norsk
redigerSubstantiv
redigeroppblomstring m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)
- det at noe blomstrer opp, går fra begrenset tilstand til en med mer liv og aktivitet
Uttale
redigerGrammatikk
redigerBøyning (regelrett substantiv hokjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
en oppblomstring | oppblomstringen | oppblomstringer | oppblomstringene | (bokmål/riksmål) |
oppblomstring | oppblomstringa | oppblomstringer | oppblomstringene | (bokmål/riksmål) |
ei oppblomstring | oppblomstringa | oppblomstringar | oppblomstringane | (nynorsk) |
For genitiv av substantiv, se eigeform. |