odøling
Norsk
redigerSubstantiv
redigerodøling m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
Etymologi
redigerAv odøl + -ing, der odøl er avledet av Odalen.
Uttale
redigerGrammatikk
redigerBøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
ein odøling | odølingen | odølingar | odølingane | (nynorsk) |
en odøling | odølingen | odølinger | odølingene | (bokmål/riksmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |