nederlag

Norsk

Substantiv

nederlag n (bokmål/riksmål/nynorsk)

1. det å tape en kamp, konflikt, valg ell.lign

Etymologi

Fra tysk Niederlage, fra middelhøytysk niderlāge. Se også norrønt niðrlag

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
nederlag	nederlaget	nederlag	nederlagene	(bokmål/riksmål)
nederlag	nederlaget	nederlag	nederlaga	(bokmål)
eit nederlag	nederlaget	nederlag	nederlaga	(nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Ref: Norsk ordbank

Oversettelser

det å tape, bli slått

dansk: nederlag da(da) n engelsk: defeat en(en) finsk: tappio fi(fi) fransk: défaite fr(fr) italiensk: disfatta it(it)

nederlandsk: nederlaag nl(nl) f russisk: пораже́ние ru(ru) (poražénije) n spansk: derrota es(es) f svensk: nederlag sv(sv) n tysk: Niederlage de(de) f

Referanser

• «nederlag» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
• «nederlag» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).