Norsk rediger

Substantiv rediger

murer m (bokmål), c (riksmål)

  1. Person som arbeider med å bygge og restaurere murverk
    Han ble ferdig utdannet murer etter å ha fullført fagprøven.
  2. (historisk) 0,7-litersflaske med øl
    Kjøpe et par murere på butikken.

Andre former rediger

Etymologi rediger

Avledet av verbet mure, fra norrønt múra

Uttale rediger

Grammatikk rediger

Bøyning (regelrett substantiv hannkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
murer mureren murere murerne (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser rediger