munsje

Norsk

Verb

munsje (unormert)

1. spise i større mengder, ofte utenom faste måltider

   Vi satte på en film og munsja smågodt og potetgull til det var tomt.

Etymologi

Trolig fra engelsk munch, med samme betydning.

Grammatikk

Bøyning (regelrett)
Infinitiv	Presens	Preteritum	Perfektum	Imperativ	Presens partisipp	Passiv	‌
å munsje, munsja	munsjar	munsja	har munsja	munsj, munsje, munsja	munsjande	munsjast	(nynorsk)
å munsje	munsjer	munsja	har munsja	munsj	munsjende	munsjes	(bokmål)
å munsje	munsjer	munsjet	har munsjet	munsj	munsjende	munsjes	(unormert)

Synonymer

• jafse
• maule
• mumse