mumle
Norsk
redigerVerb
redigermumle (bokmål/riksmål/nynorsk)
- snakke lågt slik at andre har vanskeleg for å oppfatte kva ein seier
Uttale
redigerGrammatikk
redigerBøyning (regelrett) | |||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|
Infinitiv | Presens | Preteritum | Perfektum | Imperativ | Presens partisipp | Passiv | |
å mumle, mumla | mumlar | mumla | har mumla | muml, mumle, mumla | mumlande | mumlast | (nynorsk)
|
å mumle | mumler | mumla | har mumla | muml | mumlende | mumles | (bokmål)
|
å mumle | mumler | mumlet | har mumlet | muml | mumlende | mumles | (bokmål/riksmål) |