motsigelse
Norsk
redigerSubstantiv
redigermotsigelse m (bokmål), c (riksmål)
- innvending; motlegg [1][2]
- ikke tåle motsetninger komme med motsetninger
- inkonsekvens, misforhold; motsetning, selvmotsigelse, motsetning mellom evne og vilje[3][4]
- Utsagnene stod i motsetning til hverandre
Etymologi
redigerUttale
redigerGrammatikk
redigerBøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
en motsigelse | motsigelseen | motsigelseer | motsigelseene | (bokmål/riksmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Referanser
rediger- ↑ Bokmålsordboka https://web.archive.org/web/20160307212412/http://www.nob-ordbok.uio.no/perl/ordbok.cgi?OPP=motsigelse&begge=+&ordbok=begge
- ↑ Nynorskordboka https://web.archive.org/web/20160307105247/http://www.nob-ordbok.uio.no/perl/ordbok.cgi?OPP=motseiing&begge=+&ordbok=begge
- ↑ Bokmålsordboka https://web.archive.org/web/20160307212412/http://www.nob-ordbok.uio.no/perl/ordbok.cgi?OPP=motsigelse&begge=+&ordbok=begge
- ↑ Nynorskordboka https://web.archive.org/web/20160307105247/http://www.nob-ordbok.uio.no/perl/ordbok.cgi?OPP=motseiing&begge=+&ordbok=begge