Substantiv

rediger

motsigelse m (bokmål), c (riksmål)

  1. innvending; motlegg [1][2]
    ikke tåle motsetninger komme med motsetninger
  2. inkonsekvens, misforhold; motsetning, selvmotsigelse, motsetning mellom evne og vilje[3][4]
    Utsagnene stod i motsetning til hverandre

Etymologi

rediger

Av motsi + -else.

Uttale

rediger
  Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
  Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Grammatikk

rediger
Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
en motsigelse motsigelseen motsigelseer motsigelseene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Referanser

rediger