morraklem

Norsk

Substantiv

morraklem m (unormert)

1. klem gitt om morgenen
   • Men Vårherre kan`ke love
     at du skal kunne sove
     når to små kommer inn med morraklem. 
     – «Hverdag», Louis Jacoby

Andre former

• morgenklem (bokmål/riksmål)
• morgonklem (nynorsk)

Etymologi

morra + klem

Grammatikk

Bøyning (uregelrett substantiv hankjønn, med dobbel m i flertall)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ein morraklem	morraklemmen	morraklemmar	morraklemmane	(nynorsk)
en morraklem	morraklemmen	morraklemmer	morraklemmene	(unormert)
For genitiv av substantiv, se eieform.