mirakel

Norsk rediger

mirakel n (bokmål/riksmål/nynorsk)

Noe som skjer selv om det ut fra forutsetningene ikke skal være mulig, overnaturlig, i positiv betydning.

Fra latin av mirari («undre seg»).

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.

Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn, sammentrekning i enkelte former)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt	‌
mirakel	mirakelet	mirakler	miraklene	(bokmål/riksmål)
mirakel	mirakelet	mirakel	mirakla	(bokmål)
	miraklet			(bokmål/riksmål)
eit mirakel	mirakelet	miraklar	miraklane	(nynorsk)
eit mirakel	mirakelet	mirakel	mirakla	(nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Overnaturlig hendelse, positivt