meander
Norsk
redigerWikipedia på bokmål: meander og Wikipedia på nynorsk: meander – leksikonoppføringer |
Substantiv
redigermeander m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- Sving i elveløp, der strømmen er sterkest i yttersvingen slik at materiale blir erodert i yttersvingene og avsatt i innersvingene, slik at svingene stadig blir sterkere.
Uttale
redigerGrammatikk
redigerBøyning (regelrett substantiv hannkjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
ein meander | meanderen | meanderar | meanderane | (nynorsk) |
meander | meanderen | meandere | meanderne | (bokmål/riksmål) |
meander | meanderen | meandre | meandrene | (bokmål/riksmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |