matrise
Norsk rediger
Substantiv rediger
matrise m (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)
- form brukt til å støpe eller lage noe i
- (matematikk) En rektangulær tabell med numeriske verdier; brukes f.eks. for å representere ligningsystemer, geometriske transformasjoner og til å representere grafer innen grafteori.
- (informatikk) En todimensjonal array eller tabell.
Etymologi rediger
Fra fransk matrice, fra latin matrix («livmor»).
Uttale rediger
Grammatikk rediger
| Bøyning (regelrett substantiv hunkjønn eller hankjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| ei matrise | matrisa | matriser | matrisene | (nynorsk) |
| matrise | matrisen | matriser | matrisene | (bokmål/riksmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
Avledede termer rediger
Se også rediger
Oversettelser rediger
Rektangulær tabell med numeriske verdier
Referanser rediger
- «matrise» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).
- «matrise» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.