marmæle
Norsk
redigerSubstantiv
redigermarmæle m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- liten havmann som kan fortelja om løynde saker
- Liten er jeg, men ingen marmæle.
Uttale
redigerGrammatikk
redigerBøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
ein marmæle | marmælen | marmælar | marmælane | (nynorsk) |
marmæle | marmælen | marmæler | marmælene | (bokmål/riksmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Oversettelser
redigerEtymologi
redigerFra norrønt marr («hav») + mennill («liten mann»)