Substantiv

rediger

marg m (bokmål), c (riksmål)

  1. masse i bein
  2. kjerne, indre del

Andre former

rediger

Etymologi

rediger

Fra norrønt mergr.

Uttale

rediger
  Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.

Grammatikk

rediger
Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
en marg margen marger margene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Synonymer

rediger

Oversettelser

rediger

Substantiv 2

rediger

marg m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. kant på ark

Etymologi

rediger

Fra latin margo («kant, rand, grense»).

Grammatikk

rediger
Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein marg margen margar margane (nynorsk)
en marg margen marger margene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Synonymer

rediger

Oversettelser

rediger