møne
Norsk
redigerSubstantiv
redigermøne n (bokmål/riksmål/nynorsk)
- den høyeste delen (vinkelpunktet) av en takflate på en bygning
- cirkumfleks
Uttale
redigerGrammatikk
redigerBøyning (regelrett substantiv intetkjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
møne | mønet | møner | mønene | (bokmål/riksmål) |
møne | mønet | møner | møna | (bokmål) |
eit møne | mønet | møne | møna | (nynorsk) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Synonymer
redigerOversettelser
redigerden høyeste delen av et tak
Substantiv 2
redigermøne f (nynorsk)
- Dette ordet mangler en definisjon. Hjelp gjerne til ved å legge til en definisjon.
Uttale
redigerGrammatikk
redigerBøyning (regelrett substantiv hokjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
ei møne | møna | møner | mønene | (nynorsk) |
For genitiv av substantiv, se eigeform. |
Synonymer
redigerOversettelser
redigerryggmarg
|
|