lydighet
Norsk
redigerSubstantiv
redigerlydighet m og f (bokmål), c (riksmål)
- Egenskapen eller resultatet av det å være lydig.
Etymologi
redigerAntonym
redigerUttale
redigerGrammatikk
redigerBøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
en lydighet | lydigheten | lydigheter | lydighetene | (bokmål/riksmål) |
lydighet | lydigheta | lydigheter | lydighetene | (bokmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Oversettelser
redigeregenskap eller resultat