lute

Norsk

lute (bokmål/riksmål/nynorsk)

Verb 1

1. helle, bøye seg mot en side

   Han måtte lute seg framover for å komme gjennom den lave døra.

   Treet luter ut over kanten på stupet.

Grammatikk

Bøyning (regelrett)
Infinitiv	Presens	Preteritum	Perfektum	Imperativ	Presens partisipp	Passiv	‌
å lute, luta	lutar	luta	har luta	lut, lute, luta	lutande	lutast	(nynorsk)
å lute	luter	luta	har luta	lut	lutende	lutes	(bokmål)
å lute	luter	lutet	har lutet	lut	lutende	lutes	(bokmål/riksmål)

Bøyning (regelrett)
Infinitiv	Presens	Preteritum	Perfektum	Imperativ	Presens partisipp	Passiv	‌
å lute, luta	luter	lutte	har lutt	lut, lute, luta	lutande	lutast	(nynorsk)
å lute	luter	lutte	har lutt	lut	lutende	lutes	(bokmål/riksmål)

Verb 2

1. behandle med lut

Grammatikk

Bøyning (regelrett)
Infinitiv	Presens	Preteritum	Perfektum	Imperativ	Presens partisipp	Passiv	‌
å lute, luta	lutar	luta	har luta	lut, lute, luta	lutande	lutast	(nynorsk)
å lute	luter	luta	har luta	lut	lutende	lutes	(bokmål)
å lute	luter	lutet	har lutet	lut	lutende	lutes	(bokmål/riksmål)

Referanser

• «lute» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).
• «lute» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.

---

Portugisisk

Verb

lute

1. Første person entall konjunktiv presens av verbet lutar.

1. Tredje person entall konjunktiv presens av verbet lutar.

1. Tredje person entall imperativ av verbet lutar.