lukke
Norsk
redigerVerb
redigerlukke (bokmål/riksmål/nynorsk)
- stenge, låse - gjerne (med) noe som er hengslet, f.eks. dør, lokk eller port
- Lukk vinduet, er du snill!
- Slakteren lukket butikken og gikk hjem.
Uttale
redigerGrammatikk
redigerBøyning (regelrett) | |||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|
Infinitiv | Presens | Preteritum | Perfektum | Imperativ | Presens partisipp | Passiv | |
å lukke, lukka | lukkar | lukka | har lukka | lukk, lukke, lukka | lukkande | lukkast | (nynorsk)
|
å lukke | lukker | lukka | har lukka | lukk | lukkende | lukkes | (bokmål)
|
å lukke | lukker | lukket | har lukket | lukk | lukkende | lukkes | (bokmål/riksmål) |