luking
Norsk rediger
Substantiv rediger
luking m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)
- det å luke
Etymologi rediger
Uttale rediger
Grammatikk rediger
Bøyning (regelrett substantiv hokjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
en luking | lukingen | lukinger | lukingene | (bokmål/riksmål) |
luking | lukinga | lukinger | lukingene | (bokmål/riksmål) |
ei luking | lukinga | lukingar | lukingane | (nynorsk) |
For genitiv av substantiv, se eigeform. |