NorskRediger

SubstantivRediger

lugar m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. privat oppholdsrom eller soverom ombord på en båt
    Styrmannen lå på lugaren.
    Passasjeren hadde eigen lugar.

GrammatikkRediger

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein lugar lugaren lugarar lugarane (nynorsk)
en lugar lugaren lugarer lugarene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

SynonymerRediger

kahytt, kabin

Se ogsåRediger

bysse, messe, ruff, banjer

OversettelserRediger

SpanskRediger

SubstantivRediger

lugar m (flertall lugares)

  1. sted

EtymologiRediger

Fra logar