legitim
Norsk
redigerAdjektiv
redigerlegitim (bokmål/riksmål/nynorsk)
- berettiget, lov, akseptert, med hjemmel, med gyldig grunn
Uttale
redigerGrammatikk
redigerSamsvarsbøying (regelrett) | |||||
Ubestemt | Bestemt | ||||
---|---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | ||||
Hankjønn | Hunkjønn | Intetkjønn | |||
legitim | legitim | legitimt | legitime | legitime | (bokmål/riksmål/nynorsk) |
Gradbøying (mer/meir-mest) | |||
---|---|---|---|
Positiv | Komparativ | Superlativ | |
legitim | meir legitim | mest legitim | (nynorsk) |
legitim | mer legitim | mest legitim | (bokmål/riksmål) |
Ref: Norsk ordbank
Oversettelser
redigerberettighet