lømmel
Norsk
redigerSubstantiv
redigerlømmel m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- (spøkef., neds.) betegnelse om person med oppførsel under norm
- Lømmelen stjal Carlsbergen min.
Etymologi
redigerFra tysk Lümmel («slubbert»).
Avledede termer
redigerUttale
redigerGrammatikk
redigerBøyning (regelrett substantiv hankjønn, med sammentrekning i flertall) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
ein lømmel | lømmelen | lømlar | lømlane | (nynorsk) |
lømmel | lømmelen | lømler | lømlene | (bokmål/riksmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Referanser
rediger- «lømmel» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
- «lømmel» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).