kverulant
Norsk rediger
Substantiv rediger
kverulant m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- Person som liker å krangle, kverulere.
- Geir er en stor kverulant.
Uttale rediger
Grammatikk rediger
Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
ein kverulant | kverulanten | kverulantar | kverulantane | (nynorsk) |
en kverulant | kverulanten | kverulanter | kverulantene | (bokmål/riksmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Synonymer rediger
Relaterte termer rediger
Oversettelser rediger
Svensk rediger
Substantiv rediger
kverulant c