kveding
Norsk
redigerSubstantiv
redigerkveding m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)
Etymologi
redigerUttale
redigerGrammatikk
redigerBøyning (regelrett substantiv hokjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
en kveding | kvedingen | kvedinger | kvedingene | (bokmål/riksmål) |
kveding | kvedinga | kvedinger | kvedingene | (bokmål/riksmål) |
ei kveding | kvedinga | kvedingar | kvedingane | (nynorsk) |
For genitiv av substantiv, se eigeform. |
Referanser
rediger- «kveding» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).
- «kveding» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.