Norges kongelig krone (1).

Substantiv

rediger

krone m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)

  1. hodeplagg bar av en konge, dronning, keiser etc. som symboliserer makt
    • “Ja, hvis du vil gi meg den flotte gullsabelen! Ja, hvis du vil gi meg den prektige fanen! Hvis du vil gi meg keiserens krone!” 
      – «Nattergalen», H.C. Andersen
  2. myntenhet i flere land
  3. koruna
  4. topp, øverste del av noe
  5. (botanikk) samling av en blomsts kronblad; den innerste kransen i et dobbelt blomsterdekke.
    En prestekrage har en hvit blomsterkrone.
  6. (botanikk) omrisset av greinene på et tre.

Uttale

rediger
  Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
  Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Grammatikk

rediger
Bøyning (regelrett)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ei krone krona kroner kronene (bokmål/nynorsk)
krone kronen kroner kronene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Forkortelser

rediger

Synonymer

rediger

Sammensetninger

rediger

Oversettelser

rediger

krone (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. formelt plassere et kongelig hodeplagg i forbindelse med utnevnelsen av en regent
    Hun ble kronet til dronning etter sin fars død.

Uttale

rediger
  Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
  Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Grammatikk

rediger
Bøyning (regelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv
å krone kroner kronte har kront kron kronende krones (bokmål/riksmål)


å krone kroner krona har krona kron kronende krones (bokmål)
å krone, krona kronar krona har krona kron, krone, krona kronande kronast (nynorsk)

Oversettelser

rediger

Slovensk

rediger

Substantiv

rediger

krone

  1. bøyningsform av krona