krok

Norsk

Substantiv

krok m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

1. Stivt materiale formet i en buet form, for oppheng, til å feste noe, fange noe eller lignende.

   Han fanget en fisk med en krok.

2. Del av et rom hvor to vegger møtes i en innovervendt vinkel.

Etymologi

Fra norrønt krōkr

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ein krok	kroken	krokar	krokane	(nynorsk)
en krok	kroken	kroker	krokene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Faste uttrykk

• i kriker og kroker

Sammensetninger

• fiskekrok
• krokstav

Oversettelser

stivt materiale formet i en buet form

afrikaans: hoek af(af) dansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) da engelsk: hook en(en) finsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fi fransk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fr nederlandsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) nl italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) it

polsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) pl portugisisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) pt russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) ru spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) es svensk: krok sv(sv) tysk: Haken de(de) m

del av rom

engelsk: corner en(en)

Svensk

Substantiv

krok c

1. krok (stivt materiale i buet form)