krise
Norsk
redigerSubstantiv
redigerkrise m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)
- Hendelse som er svært alvorlig, ødelegger mye for noe.
- Vendepunkt (f.eks. ved sykdom)
Uttale
redigerGrammatikk
redigerBøyning (regelrett) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
ei krise | krisa | kriser | krisene | (bokmål/nynorsk) |
krise | krisen | kriser | krisene | (bokmål/riksmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |