NorskRediger

SubstantivRediger

korthet m og f (bokmål), c (riksmål)

  1. Egenskapen å være kort.
  2. Resultatet av å være kort.

EtymologiRediger

Fra kort + -het.

Avledede termerRediger

GrammatikkRediger

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
en korthet kortheten kortheter korthetene (bokmål/riksmål)
korthet kortheta kortheter korthetene (bokmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

OversettelserRediger