konstatere
Norsk
redigerVerb
redigerkonstatere (bokmål/riksmål/nynorsk)
- stadfeste, fastslå som kjensgjerning, som er fakta
- Ola måtte bare konstatere at hans kone ville forlate ham
Uttale
redigerSynonymer
redigervedkjenne, bekrefte, komme frem til, fastslå
Etymologi
redigerGrammatikk
redigerBøyning (regelrett) | |||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|
Infinitiv | Presens | Preteritum | Perfektum | Imperativ | Presens partisipp | Passiv | |
å konstatere, konstatera | konstaterer | konstaterte | har konstatert | konstater, konstatere, konstatera | konstaterande | konstaterast | (nynorsk) |
å konstatere | konstaterer | konstaterte | har konstatert | konstater | konstaterende | konstateres | (bokmål/riksmål) |
Oversettelser
redigerslå fast på grunnlag av kjensgjerninger
|
Referanser
rediger- «konstatere» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
- «konstatere» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).