konsonant

NorskRediger

SubstantivRediger

konsonant m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. en språklyd som er slik at luftstrømmen treffer på en eller flere hindringer på veien fra lungene til munnen eller nesen
  2. en bokstav som representerer lyden av en konsonant

GrammatikkRediger

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein konsonant konsonanten konsonantar konsonantane (nynorsk)
en konsonant konsonanten konsonanter konsonantene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

AntonymerRediger

vokal

OversettelserRediger



AfrikaansRediger

SubstantivRediger

konsonant (flertall: konsonante)

  1. konsonant

SynonymerRediger

Se ogsåRediger