konsonant
Norsk
redigerSubstantiv
redigerkonsonant m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- en språklyd som er slik at luftstrømmen treffer på en eller flere hindringer på veien fra lungene til munnen eller nesen
- en bokstav som representerer lyden av en konsonant
Uttale
redigerGrammatikk
redigerBøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
ein konsonant | konsonanten | konsonantar | konsonantane | (nynorsk) |
en konsonant | konsonanten | konsonanter | konsonantene | (bokmål/riksmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Antonymer
redigerOversettelser
redigerSpråklyd
|
Afrikaans
redigerSubstantiv
redigerkonsonant (flertall: konsonante)