konfrontere
Norsk
redigerVerb
redigerkonfrontere (bokmål/riksmål/nynorsk)
- snakke med noen om noe de har gjort som ble ansett som galt; ta opp noe med noen
Uttale
redigerGrammatikk
redigerBøyning (regelrett) | |||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|
Infinitiv | Presens | Preteritum | Perfektum | Imperativ | Presens partisipp | Passiv | |
å konfrontere, konfrontera | konfronterer | konfronterte | har konfrontert | konfronter, konfrontere, konfrontera | konfronterande | konfronterast | (nynorsk) |
å konfrontere | konfronterer | konfronterte | har konfrontert | konfronter | konfronterende | konfronteres | (bokmål/riksmål) |
Oversettelser
redigerSnakke med
Dansk
redigerVerb
redigerkonfrontere