kolofon

Wikipedia på bokmål/riksmål: kolofon – leksikonoppføring

Wikipedia

Norsk

kolofon

Substantiv

kolofon m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

1. (typografi, om eldre forhold) kort tekst i avis, tidsskrift eller bok som angir detaljopplysninger om produksjon og utgivelse
2. (om mer moderne publikasjoner) tekst med opplysninger av teknisk art og som angir trykkeår, opplag, trykkested etc; som regel på tittelsidens bakside

Etymologi

Fra senlatin colophōn, fra gammelgresk κολοφών (kolophṓn, «spiss»)

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ein kolofon	kolofonen	kolofonar	kolofonane	(nynorsk)
en kolofon	kolofonen	kolofoner	kolofonene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Ref: Norsk ordbank

Oversettelser

detaljopplysninger om publikasjon

dansk: kolofon da(da) c engelsk: colophon en(en) finsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fi fransk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fr italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) it

nederlandsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) nl russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) ru spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) es svensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) sv tysk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) de

Referanser

• «kolofon» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
• «kolofon» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).