NorskRediger

SubstantivRediger

knute m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. Sammenføyning av to eller flere tråder/tau/wire ved å bøyning og omforming av disse.

GrammatikkRediger

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein knute knuten knutar knutane (nynorsk)
knute knuten knuter knutene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Faste uttrykkRediger

OversettelserRediger