Norsk rediger

Substantiv rediger

klemme m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)

  1. holdt fast eller trykket fra én eller flere sider
  2. innretning til å klemme noe fast eller sammen med

Etymologi rediger

  Dette ordet har ikke fått spesifisert noen etymologi. Hvis du kjenner opphavet til dette ordet, legg det til som beskrevet her.

Uttale rediger

IPA: [kle`m:ə]

Lyd (Oslouttale)
Problemer med å lytte til denne filen? Se media help (en).

Grammatikk rediger

Bøyning (regelrett)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ei klemme klemma klemmer klemmene (bokmål/nynorsk)
klemme klemmen klemmer klemmene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser rediger

trykket eller holdt fast fra én eller flere sider


Verb rediger

klemme (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. sette noe(n) fast mellom noe (annet)
    Jeg klemte tommer'n min.
  2. presse med flere fingre på noe
    Du må klemme hardt for å få ut de siste restene ut av en tannkremtube.
  3. omfavne, putte armene rundt (som i kjærtegn)

Etymologi rediger

  Dette ordet har ikke fått spesifisert noen etymologi. Hvis du kjenner opphavet til dette ordet, legg det til som beskrevet her.

Etymologi rediger

  Dette ordet har ikke fått spesifisert noen etymologi. Hvis du kjenner opphavet til dette ordet, legg det til som beskrevet her.

Uttale rediger

IPA: [kle`m:ə]

Lyd (Oslouttale)
Problemer med å lytte til denne filen? Se media help (en).

Grammatikk rediger

Bøyning (regelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv


å klemme klemmer klemte har klemt klem klemmende klemmes (bokmål/riksmål)
å klemme klemmer klemde, klemte har klemt klem, klemme klemmande klemmast (nynorsk)

Ref: Norsk ordbank

Oversettelser rediger