klausul
Wikipedia på bokmål/riksmål: klausul – leksikonoppføring |
Norsk
redigerSubstantiv
redigerklausul m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- (jus) tilleggsbestemmelse eller forbehold i et rettslig dokument
Etymologi
redigerFra latin clausula («slutning»), fra claudere («stenge», «lukke»).
Uttale
redigerAvledede termer
redigerforhandlingsklausul, generalklausul, solnedgangsklausul, villaklausul
Grammatikk
redigerBøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
ein klausul | klausulen | klausular | klausulane | (nynorsk) |
en klausul | klausulen | klausuler | klausulene | (bokmål/riksmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Ref: Norsk ordbank
Oversettelser
redigerinnskrenkende tilleggsbestemmelse
|
Referanser
rediger- «klausul» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
- «klausul» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).