Norsk rediger

Substantiv rediger

klakaskalle m (nynorsk)

  1. En person som skjønner lite eller en som det går tregt i hodet på.

Etymologi rediger

Samansett av klaka + skalle

Synonymer rediger

Uttale rediger

  Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
  Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Grammatikk rediger

Bøyning (Regelrett substantiv, hannkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein klakaskalle klakaskallen klakaskallar klakaskallane (nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.