kjensle
Norsk
redigerSubstantiv
redigerkjensle m og f (bokmål), f (nynorsk)
- den av dei fem sansane som merker kontakt
- Klærne hadde ei utriveleg kjensle.
- det å føle, dei indre opplevingane, sinnstoda
- Raseri er ei sterk kjensle.
- eit inntrykk som ikkje er stadfesta
- Eg har ei kjensle av at noko vil hende.
Etymologi
redigerAv norrønt kensla («gjenkjenning»).
Uttale
redigerGrammatikk
redigerBøyning (regelrett) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
ei kjensle | kjensla | kjensler | kjenslene | (bokmål/nynorsk) |
kjensle | kjenslen | kjensler | kjenslene | (bokmål/riksmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Omsetjingar
rediger- Omsetjingane nedanfor bør bli sjekka og satt under riktig tydning (Hjelp)
omsetjingar som bør bli sjekka
Synonymer
redigersans
indre oppleving
inntrykk