NorskRediger

SubstantivRediger

kje n (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. (tellelig) Avkommet til geita.
  2. (mat, utellelig, nesten alltid i ubestemt form) Kjøtt av geitekilling.

SynonymerRediger

GrammatikkRediger

Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn, utellelig eller tellelig)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
(eit/et) kje kjeet Telles ikke (bokmål/riksmål/nynorsk)
kje kjeet kje kjeene (bokmål/riksmål)
kje kjeet kje kjea (bokmål)
eit kje kjeet kje kjea (nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Avledede termerRediger

OversettelserRediger