NorskRediger

SubstantivRediger

kjøter m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. (nedsettende) hund av blandingsrase
  2. brukes som skjellsord

SynonymerRediger

GrammatikkRediger

Bøyning (regelrett substantiv hannkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein kjøter kjøteren kjøterar kjøterane (nynorsk)
kjøter kjøteren kjøtere kjøterne (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

OversettelserRediger